Konvensjonen gjelder uavhengig av om arbeidstakeren er klassifisert som ansatt eller selvstendig næringsdrivende, og skal bidra til å sikre grunnleggende rettigheter i en sektor som har vokst raskt de siste årene.
Det er anslått at mellom 150 og 500 millioner mennesker jobber gjennom apper og digitale plattformer i dag. Og antallet øker. I 2030 er det ventet at dette kan omfatte 1 milliarder arbeidstakere.
Det har vært jobbet med denne konvensjonen i to år. Da den internasjonale arbeidskonferansen (ILO) endelig var i mål, ble resultatet beskrevet som historisk.
Den amerikanske arbeidsgiverrepresentanten Ewa Staworzynska, som ledet arbeidet med teksten, understreket hvor krevende prosessen hadde vært.
— Mange tvilte på om vi ville finne enighet. Men når myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere arbeider sammen, kan vi oppnå resultater. Ingen fikk alt de ønsket seg, men alle fikk noe de trengte, sa hun. Det skriver FN-sambandet i en artikkel på sine nettsider.
Den nye konvensjonen etablerer minimumsstandarder for plattformarbeid globalt. Det handler om retten til å organisere seg og forhandle kollektivt, krav om tryggere arbeidsforhold, vern mot farlig arbeid, regulering av algoritmer og automatiserte beslutninger, samt bedre beskyttelse mot feilklassifisering av arbeidstakere.
Ikke alle var like fornøyde med resultatet og selve teksten. Selv de nordiske landene trakk frem enkelte forbehold.
På vegne av Danmark, Finland, Norge og Sverige understreket svenske Johanna Ingschold at ulike arbeidslivsmodeller må respekteres, skriver FN-sambandet.
— Det er viktig at instrumentet ikke undergraver sterke partsforhold og kollektive forhandlinger, sa Ingschold.
Landene må nå ratifisere konvensjonen og sørge for at reglene faktisk gjennomføres i praksis.
