Norden
De tio allvarligaste gränshindren
Gränshinder är inte bara sådant som försvårar för de nordiska medborgarna att bosätta sig och arbeta i ett annat land än sitt eget i Norden. Det handlar också om problem som uppstår när man flyttar hem, när man blir sjuk eller när man ska få ut sin pension. AIN har med hjälp av Gränshinderforum gjort en lista på de tio viktigaste gränshindren inom arbetslivsområdet.
Ole Norrback: Gränshinder handlar om politisk vilja
Samtidigt som nordiska politiker talar vackert om globaliseringens utmaningar och att göra Norden till en dynamisk tillväxtregion reses nya gränshinder som försvårar livet för både medborgare och företag.
Nya livsmönster ökar behovet för en Nordisk ombudsman
Gränshinder har stått på den politiska agendan sedan den gemensamma nordiska arbetsmarknaden upprättades 1954. När ett hinder har lösts dyker ett annat upp. Det beror inte bara på att de nordiska länderna inför ändringar i sina lagstiftningar utan att tänka på konsekvenserna för grannlandet eller anpassar sig olika till nya EU-direktiv. Det beror också på att vi fått ett annat förhållande till nationen. Som i familjelivet, där det inte räcker med beteckningen gift eller ogift längre, lever vi oftare liv på bägge sidorna av gränsen.
Fornyet innsats mot nordiske grensehinder
Arbeidsliv i Norden har laget en 10 på topp-liste over grensehinder som gjør det vanskeligere å leve et familieliv, eller bo og arbeide på tvers av grenser i Norden. For et grensehinder er ikke en hendelse på grensestasjonen, men lover og bestemmelser som kan føre til økonomisk tap, utrygghet eller gi følelse av urettferdighet over ikke å bli behandlet likt med arbeidskameraten.
Leder: Språket en kilde til samforstand
- Har I hørt jeres arbejdsgiver bruge ordet "sikkerhed", og ved I, hvad ordet betyder?, spør språklæreren på Vestegnens Sprog- og Kompetencecenter syd for København. Sitatet berører dybden i utfordringene som manglende språkforståelse innebærer.
Norske Rigmor Aasrud skal avdekke myter om den nordiske likheten
Samarbeidsminister Rigmor Aasrud vil engasjere grasrota i de nordiske landene når Norge har formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2012. De nordiske velferdsmodellene er et tema som kan appellere både til et folkelig engasjement og politisk diskusjon, synes hun. Sentralt står også bedre språkforståelse og enklere ferdsel over landegrensene.
Globaliseringen gir puff til nye nordiske fortellinger
Hvordan kan Norden samarbeide bedre for å stå sterkere i møtet med de store globale utfordringene? Hvordan kan landene i felleskap bidra til økt vekst og trekke til seg rett kompetanse? Hvilke innsatser virker best for at de som står utenfor, skal inkluderes i arbeidslivet? En akselererende globalisering forandrer den store nordiske fortellingen.
Arbetslivsfrågor marknadsanpassas
Huvudtema för Finlands ordförandeskap i Nordiska ministerrådet är klimatfrågor som alla sektorer skall vara involverade i. På arbetslivssektorn skall man under 2011 fokusera på globaliseringssamarbete, gränshindersamarbete, ungdomar, arbetsmarknadens kommande kompetensbehov, förlängning av arbetskarriärer och förebyggande av arbetsolyckor.
Fællesnordisk front mod fortsat dansk enegang
Den danske regering står fast på retten til at udvise nordiske borgere på sociale ydelser. Nordisk Råd vil derfor anmode de nordiske samarbejdsministre om at tage sagen op.
Visumfri sone og startskudd for et norsk-russisk arbeidsmarked i nord
En avtale om et grenseboerbevis som gjør det mulig å krysse grensen mellom Russland og Norge uten visum, markerer ennå en milepæl i det norsk-russiske samarbeidet. Siden den visumfrie sonen krysser grensen for Schengensamarbeidet er dette også en sjeldenhet i Europa. Men, det er grunn til å være tålmodig.
Utlysning av midler til forskning om et mer konkurransedyktig Norden
Med søknadsfrist 1. desember lyser Nordisk Ministerråd ut nærmere 10 millioner DKK for perioden 2010-2012 til tverrsektoriell velferdsforskning. Hensikten er å styrke Norden i møte med globaliseringens utfordringer.
Guðbjartur Hannesson - isländsk minister för välfärden
Guðbjartur Hannesson är den nye isländske ministern som fått i uppdrag att slå samman alla välfärdsfrågor under ett och samma departement. Det ska ske samtidigt som statsbudgeten skärs ned till benet efter att bankkraschen 2008 lämnade landets ekonomi i ruiner. Välfärdsdepartementet ska vara klart vid årsskiftet.
Innsatsen mot arbeidsløsheten blant ungdom i Norden kartlagt
8. oktober presenteres for første gang en samlet kartlegging av aktive tiltak mot ungdomsarbeidsløsheten i Norden. Rapporten viser den nasjonale innsatsen overfor arbeidsløse ungdommer på arbeidsmarkeds-, utdannings- og sosialområdet og analyserer og sammenligner innsatsen mellom de nordiske landene.
Skarp nordisk kritik af dansk enegang
Det nordiske pres vokser for at stoppe Danmarks hjemsendelser af nordiske borgere på sociale ydelser og for at tvinge den danske regering til at forklare sin enegang i det nordiske samarbejde.
Norden kan vinde på social kapital
De nordiske lande er uformelle verdensmestre i social kapital, og det er en markant konkurrencefordel. Men det kræver, at virksomhedslederne bliver bedre til at udnytte potentialet, fastslår ny dansk bog.
Arbetslivet – en ickefråga i svenska valet
Jobben och trygghetssystemen har varit viktiga teman i det svenska valet den 19 september. Däremot har frågor som handlar om hur vi har det på jobbet inte uppmärksammats. ”Det har varit en exceptionell frånvaro av arbetslivsfrågor i debatten”, konstaterar Roger Mörtvik, samhällspolitisk chef på TCO, tjänstemännen centralorganisation.
Tillit bristvara i Finland
Välfärdsstaten utgör ett system av förtroende där invånarna upplever olika arrangemang som mer eller mindre självklara, men något håller på att förändras i grunden. Forskare upplever till exempel att Finland viker bort från idén att alla invånare ska integreras i samhället.
Sunde og kompetente borgere skal ruste Norden globalt
Kæmpesatsning på nordisk samarbejde om sundhed og velfærd tager fart.
Anni Sinnemäki vil skape et mer individtilpasset velferdssystem
Finlands arbeidsminister presser på for at enkeltmenneskene skal bli sett av velferdssystemet. Ungdom er ingen ensartet gruppe, sier hun, de er ulike individer med ulike behov. Nå er det brukt mye tid på å analysere den enkeltes situasjon. Det mener hun har ført til at tiltakene er blitt rasjonelle og tilpasset de ulike behovene.
EU sätter ljuset på fattigdomen i Norden
Europeiska Unionens fattigdomsår 2010 sätter tummen på en öm punkt i Sverige och Finland. Fattigdomen och den sociala utestängningen ökar samtidigt som politikerna försäkrar att välfärdspolitiken är tilltagen för att klara av utmaningarna. I den här debatten framstår EU-kommissionen som den progressiva kraften och de nordiska regeringarna som den konservativa, konstaterar fattigdomsforskare enhälligt.
Side-alternativer